I stuen duftet det av hyasinter,

skinke, kulitsj og madeira,

det duftet av vårlig Kristi påske,

av russisk ortodoks tro.

Det duftet av sol, vindusmaling

og sitron av kvinnekropp,

inspirerende, gledesfylt påske,

som summet overalt med klokker.

Og ved minnesmerket til Nikolaj,

foran selve den store Sjøgaten,

hvor det før var trebelagt vei,

luktet det av tjæregjennomtrekt treplate.

Ut fra vinduer vasket til feiring,

ut fra rammer uten sand og vatt,

trampet, kimet og klakket byen,

begeistret av Påskens ånd.

Det var søtt for magen og ånden,

ungdommen var på farten pyntet med blomster,

de gamle derimot selv om det var tørt,

med pels, vatt i ørene og kalosjer…

Hvor er du religionens poesi?

Poesiens religion hvor er den?

Alle gledessanger forble i fortiden,

fra nå av gjelder praktisk alvor.

La gå at det var klossete, latterlig og litt dumt,

i mine unge år,

men til gjengjeld var hjertet fylt

med det som er eget for Russland.